︎

Gammen ligger på en liten kolle i Lofoten og er bygd av gjenbruksmaterialer.  


I april 2017 flyttet jeg ut i telt for å komme nærmere naturen og nærmere meg selv. Jeg kjente på en trang til å lete etter en eller annen from for frihet, bryte med de satte strukturene i samfunnet og teste alternative livsstiler som imøtekommer noen av utfordringene verden står ovenfor.  Hva skjer når jeg bor helt enkelt, uten strøm og innlagt vann, og har minimalt med ting?




Jeg lengtet etter naturen og etter å være alene. Det var herlig befriende å flytte ut i telt, våkne til fuglesang eller lyden av regn som falt på teltduken. Men likevel - jeg savnet en viss komfort, jeg savnet å kunne stå oppreist i mitt eget hjem og å ikke holdes våken av ulende vind og blafrende teltduk. Jeg begynte å fantasere omå bygge min egen gamme og snart begynte jeg å samle drivved og annen plank jeg fant rundt omkring.

På sensommeren begynte prosessen med å finne en plass jeg kunne bygge på i marka. En lørdagskveld på det lokale utestedet møtte en av byplanleggerne i kommunen og den påfølgende mandagen satt jeg i møte med kommunen. De ga meg en oversikt over grunneiere jeg kunne kontakte. Og etter å ha oppsøkt noen av disse fikk jeg lov av en privat grunneier som eide et stykke av marka. Jeg vandret rundt i marka i flere dager for å finne en passende plass å bygge. Jeg leste meg opp på byggeskikker og strevde med å finne et gunstig sted med tanke på vær og vind, drenering, og en balanse mellom tilgjengelighet og utilgjengelighet. I august konstruerte og planla jeg også selve bygget, blant annet ved hjelp av 3D-programmet SketchUp. Jeg samlet stadig materialer i fjæra, på søppeldynga og kom i kontakt med folk og bedrifter som hadde materiale de skulle kaste, fordi jeg ville prøve å bygge gammen utelukkende av brukte materialer.

September bestod for det meste av å bære materiale opp på toppen der jeg hadde planlagt å bygge. Videre klargjorde jeg plassen med felling og graving, før jeg startet å bygge reisverket. Snart ble kveldene mørkere og vinden kaldere og jeg begynte å kjenne tidspresset på kroppen. Jeg bodde fortsatt i telt, men fikk snart låne en falleferdig campingvogn. Det føltes som en luksussuite i forhold til teltet, selv om det blåste friskt gjennom dør- og vindussprekker. Hovedutfordringen var likevel ikke at det var kaldt for meg, men at frosten snart kom til å sette seg i bakken og gjøre det umulig å grave opp torv til å isolere gammen. De neste ukene ble derfor et kappløp mot tiden.
  I oktober kom gulv, vegger og tak på plass med god hjelp fra medstudenter og venner. Jeg fant på dynga som jeg reparerte og døra lagde jeg med god hjelp fra min gode venn Snorre med planker, isolasjon i form av glava, glassplate, en gammel innedør – alt sammen funnet på dynga bortsett fra egenkappet bjørkehåndtak. Jeg kjøpte og la på knottplast og dampsperre denne måneden - nå var gammen vanntett.

I begynnelsen av november begynte frosten å hardne jorden og jeg rakk så vidt det var å dekke vegger og tak før vinteren kom. Desember og januar gikk med til innredning og til å fikse pipe. Jeg bygde seng, bord, hyller selv og kjøpte inn kjøkkenutstyr og servise på bruktbutikken. Før jul sov jeg min første natt i gammen og i januar flyttet jeg inn for godt. Det var fantastisk å kunne flytte inn i en skikkelig isolert gamme med vedovn. Og Gammen viste seg å være godt nok isolert -  i iskalde vinternetter ned mot 20 - kunne man av og til høre gledeshyl fra en glodvarm naken snøbader langt der inne i marka.